Det er sommer og halve året har gått. For å gi dere lyttere litt innsikt i hva vi tror blir det viktigste å følge med på, i økonomien og politikken det neste halvåret, har vi har samlet ekspertene i våre to podkaster Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen.

Kommentator Anita Hoemsnes, børskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktør Terje Erikstad, kommentator Eva Grinde og politisk redaktør Frithjof Jacobsen svarer blant annet på spørsmålene:

• Hva er status på norsk økonomi nå og fremover ifølge SSB/Norges Bank?
• Hva er de politiske utsiktene det neste halve året og hva slags konsekvenser kan det få for økonomien?

Podkasten kommer i to deler - dette er del 1 - god lytting og god sommer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har tatt sommerferie, men her kommer en reprise av episoden hvor det ble diskuter hvorfor det ikke finnes noen store norske teknologiselskaper.

Magnificent 7 er et knippe amerikanske tech-aksjer som nærmest har fått verdensherredømme det siste året. I Norge – og i Europa – er det knapt noen.

Denne ukens opptak er live på DNs konferanse Penger og Teknologi. En konferanse hvor mange norske flinke tech-hoder har snakket om KI og bærekraft og fintech og så videre. Men få av dem kommer fra store norske teknologiselskaper.

Hvorfor er det sånn? Er det som Oljefondsjef Nicolai Tangen sa i et intervju med FT i forrige uke, at mindre reguleringer og høyere evne til å ta risiko gjør USA mer attraktivt som investeringsland?

Investeringsdirektør Robert Næss Nordea skrev i DN i vinter at dersom du satt alle pengene i norske teknologiaksjer for knappe 30 år siden, har du fått masse risiko og en avkastning som knapt kan handle opp med risikofrie renter.

I USA er du blitt belønnet for det. 100.000 kroner investert i teknologiaksjer ville ha vokst til hyggelige 3,4 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som den nest beste sektoren.

I Norge ville du derimot endt opp med ynkelige 0,38 millioner kroner, som knapt nok hadde slått risikofrie lange renter.

Men – hadde du plassert de 100.000 kronene dine i Nordic Semiconductor, ville de ha vokst til 14 millioner i dag. Men problemet er at det har vært så mange norske teknologiselskap som ikke har lykkes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har tatt ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken som starter 12. august.

Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

De to neste uke leverer vi to spesialutgaver med Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen - hvor vår kommentatorer Anita Hoemsnes, Eva Grinde, børskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktør Terje Erikstad og politisk redaktør Frithjof Jacobsen ser på dagens situasjon i krysningen mellom finans og politikk.

Men først - historien om: Bingoarven og den hjelpsomme bankrådgiveren

De var Drammens store bingomillionærer. Da ektemannen døde, satt Gerd Ninni Allum (86) igjen med 110 millioner kroner. Hun hadde et nært forhold til ekteparets tidligere bankrådgiver. Han kjørte henne til legen, lagde mat og de har feiret julaften sammen. Noen år senere døde hun. Da var bankkontoen nærmest tom. Hva skjedde med bingoarven?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Si hei til gjeldslavene USA, EU-land, Kina, Japan. Den samlede gjelden i verden har aldri vært så høy.

Det heteste tema i verdens finansmarkeder for tiden er den astronomiske gjelden landene har klart å bygge opp. Gjelden gikk greit å håndtere da renten var lav, men med høy rente, er situasjonen en helt annen. USA bruker nå mer penger på å betale renter enn de gjør på forsvar.

Gjeldsnivået har aldri vært så høyt før, men er det et problem? Kan vi se for oss en situasjon som vi hadde da eurokrisen inntraff for et tiår siden?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Onsdag fikk 12 EU-land smekk på lanken av EU-kommisjonen fordi de har for høy gjeld og for store underskudd på statsbudsjettet. Frankrike er særlig ille ut, og både aksje- og rentemarkedet har reagert kraftig den siste uken.

Norge er som vanlig en ensom svale i dette selskapet, og trenger ikke ta opp gjeld. Vi tetter underskuddet i statsbudsjettet med oljepenger. Vi tar likevel opp noe gjeld, men det er mest for å legge til rette for et obligasjonsmarked som gir prissignaler inn i rentemarkedet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Solcelleselskapet Otovo har hatt et tøft år. Samtidig har det aldri vært så store investeringer i solenergi i verden som nå.

Otovos aksjekurs har falt over 80 prosent det siste året. Etterspørselen etter solcellepaneler fra husholdninger og bedrifter har falt i takt med lavere strømpris i alle land Otovo er etablert i.

Samtidig investeres det på verdensbasis mer i solenergi enn i noen annen elektrisitetskilde.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Otovo – og solinvesteringer. Og en helt oppsiktsvekkende rapport om oljemarkedet fremover fra IEA.

Rapporten «Oil 2024 – Analysis and forecast to 2030» ble publisert onsdag morgen. Det internasjonale energibyrået (IEA) har neppe noen gang levert en så dramatisk langtidsprognose for oljemarkedet.

Les også: Sjokkprognose fra IEA: Det vil flomme over med olje

Hovedbudskapet er at de neste seks årene vil produksjonskapasiteten øke langt mer enn etterspørselen etter olje. Det vil presse oljeprisen ned, noe som er dårlig nytt for Norge og statsfinansene, men godt nytt for klimaregnskapet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampen mellom kapital og arbeidere er tema i ukens episode av Finansredaksjonen.

Pilotene i Norwegian var villige til å streike for høyere lønn, selv om det går utover selskapet og tusenvis av flypassasjerer. Teslas eier Elon Musk er kjempesur fordi han ikke får 494 milliardene han føler han har krav på. Styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen gir blaffen i at regjeringen vil ha moderate lederlønninger.

Her går Finansredaksjonen altså inn på et av de heteste temaene siden Karl Marx ga ut det kommunistiske manifest på 18oo-tallet, nemlig fordelingen av overskudd mellom eierne og ansatte.

Børskommentator Thor Christian Jensen refererer DNB Markets flyanalytiker Ole Martin Westgaard. som mener pilotene bør få tildelinger av aksjer i selskapet, slik at incentivet til å holde flyene i luften og ikke på bakken øker.

Finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om Elon Musk krav på 494 milliarder kroner i lønn fra Tesla. Musk er forresten sterkt i mot fagforeninger, og har bidratt til den lengste streiken i Sverige siden 1940-tallet. Teslas bilmekanikere vil ha tariffavtale. Nei, sier Musk. Selv om Musk krav er vanvittig høyt, kan man si at den gjennomsnittlige lønnen til en amerikansk toppsjef på 15,7 millioner dollar, også er høyt.

Langt høyere enn de norske topplederlønningene. Regjeringen vil at de skal være lavere og at ledernes bonus skal krympes. Denne uken gjorde styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen et aldri så lite opprør mot dette. Han mener lønnen må settes slik at man beholder og motiverer lederne til å bli i selskapet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pølser, pizza, boller og potetgull var på vei mot børs, så ble det stopp.

Jordanes – eieren av blant annet merkevarene Sørlandschips, Peppes Pizza, Synnøve Finden og Backstube trakk børsnoteringen fredag ettermiddag, to dager etter at de meldte om en overtegnet emisjon.

Onsdag la de frem resultat som viser at de trenger penger som bare det.

Hva i all verden har skjedd her?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Sjokk og vantro er reaksjonen i finansmiljøet etter Jordanes sin merkelige manøver fredag ettermiddag. De stoppet børsnoteringen, selv om den fortsatt var fulltegnet. Enda rarere er DNB Makets-sjef Alexander Opstads forsøk på å forklare hvorfor de rådet Jordanes til å kaste inn håndkle.

– Bøkene var fortsatt fulltegnet da meldingen ble sendt ut fredag ettermiddag, men for at en børsnotering skal være forsvarlig, vil du ha en kursutvikling den første dagen som ikke er dramatisk negativ, sier Opstad.

Men – hvem ville kjøpt aksjer for 29 kroner i en emisjon, for så å dumpe aksjen på Oslo Børs første handledag?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Meme-aksjene som hadde sin storhetstid under pandemien, kom på et kvikt besøk i forrige uke. Det er uansett ikke disse aksjene du skal eie for livet.

Det er noe som heter «dead cat bounce» i aksjemarkedet. Det vil si en aksje som faller i verdi, mens som plutselig gjør et hopp. Forrige uke skjedde det med det amerikanske videospill-selskapet Gamestop, og artig nok var det finfluencer Roaring Kitty som fikk aksjen til å hoppe med en høyst kryptisk tweet.

- Helt sykt, sier finansredaktør Terje Erikstad.

Les også: Torsdagen krakket Gamestop 30 prosent – fredag raste kursen nye 20 prosent

Det er kanskje gøy å investere i denne type aksjer, men risikoen er skyhøy. Hva med å heller velge noen få selskaper av typen tradisjonelle og beholde dem for livet? Eller «mann med hatt»-aksjer som børskommentator Thor Christian Jensen liker å kalle dem.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

I DN i helgen viser investor Arne Magnus Ulland (31) og forvalter Bernt Berg-Nilsen hvordan de velger aksjer som sikrer dem god avkastning på lang sikt.

Og ja, Warren Buffet blir selvfølgelig nevnt.

Les også: Arne Magnus Ulland (31) tjener rått på langsiktige aksjevinnere. Slik finner han dem

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.