I denne episoden har jeg besøk av Daria Glenter, en russisk/trøndersk dramatiker og teatermenneske, som bruker humor både privat og i tekstene sine. Og sammen med henne, for å se på humor i et mer nerdete og systemisk perspektiv, er Kai Schwind, som forsker og har doktorgrad i humor.
Det er alltid spennende å se hvor samtaler går, og denne gikk også sine egne veier. Vi snakker om humorens funksjon i samfunn under press, hva den gjør og hvorfor vi må le uansett hvor forferdelig vi har det.

Nå har jeg besøk av Lindis Hurum. Hun har reist rundt i katastrofeområder og krigsområder i atten år, og sett situasjoner og møtt mennesker som de færreste av oss får oppleve.
hvordan holder man på menneskelighet og møter hverandre? Det handler mye om å smile, å åpne for godhet, og prøve å behandle mennesker som man vil bli behandlet selv.
Gjennom en samtale om de mørkeste hendelsene og situasjonene viser deg seg at det er mennesker overalt, vi er ganske like på godt og vondt, og med Lindis, om hun er aldri så engasjert, eller sint, så er smilet aldri langt unna.

I Iran finnes det mange former for humoristisk protest, dans, musikk og turbanvipping er eksempler på hvordan folket tar grep om egen virkelighet i et regime der det aller meste av normal livsutfoldelse kan slås ned på.
Kvinner skal ikke synes eller høres, og om de gjør kan de dras for retten av menn som vil utnytte dem. De kan ikke ha høye hæler, farger eller synge.
Men dette hindrer verken kvinner eller menn i å feire livet på egne måter, som når de har gatefest utenfor den iranske ambassaden for å feire helikopterkræsjet som tok livet av presidenten.