I denne bonusepisoden snakker vi om en av de vanligste kvinnesykdommene vi har. Så mange som hver tiende kvinne har endometriose. Likevel er sykdommen lite kjent, også blant helsepersonell. I Norge tar det gjennomsnittlig syv år å få stilt diagnosen. Hvorfor er det sånn? Hva er egentlig endometriose, og hvordan kan det behandles? Hvordan er det å leve med endometriose?

Guri Majak er gynekolog, forsker og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun svarer på alle våre spørsmål og gir gode råd til deg som har endometriose.

Vi har også med oss Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen og Emilie Natalia Svendby. De engasjerer seg for at endometriose skal bli tatt på alvor, og forteller om hvordan det er å leve med sykdommen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er antatt at 15-20 prosent av kvinner har adenomyose. Likevel er kvinnesykdommen ukjent for mange, og kunnskapsnivået i helsevesenet er varierende. Hva er adenomyose, og hvilke behandlinger finnes? Hvordan er det å leve med sykdommen?

For å lære mer snakker vi med Marianne Omtvedt. Hun er gynekolog og doktorgradsstipendiat ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus, der hun forsker på nettopp adenomyose.

Charlotte Raasholm Larby forteller om hvordan adenomyose har preget livet hennes. Etter at diagnosen ble satt, fikk hun endelig spesialrettet behandling av sykdommen og hjelp med å bli gravid. Men etter fødselen ble sykdommen verre. Charlotte valgte derfor å fjerne livmoren, ett år etter at hun fødte sønnen sin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tiden før fødsel kaller vi ofte for latensfasen. For noen kvinner er latensfasen kort, og de føder raskt etter oppstart av rier - men for andre kan latensfasen være både vond og langvarig.

Hvorfor er det sånn, og hva er egentlig definisjonen på en lang latensfase? Er det best å være på sykehuset eller hjemme i latensfasen? Og hva kan man gjøre for å få det bedre hjemme?

Dagens gjester er Lise Gaudernack og Ruth Cecilie Gundersen.

Lise Gaudernack er fagjordmor ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, og måtte fordype seg ekstra i dette temaet da hun tok doktorgrad om langvarig fødsel. Hun oppdaterer oss på forskning om latensfasen, og gir gode råd til både helsepersonell og gravide.

Ruth Cecilie Gundersen brukte lang tid på å komme i gang som førstegangsfødende. Hun hadde vonde rier, uten at hun fikk stor nok åpning til å få komme inn på fødeavdelingen. Vi får høre hennes fødselshistorie, samt hvordan hun opplevde og håndterte en lang latensfase.

Vil du lære mer latensfasen? Du finner mer informasjon og flere råd på latens.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om muskelknuter, tenker nok de fleste på de man kan få i rygg og nakke. Men visste du at man kan få muskelknuter i livmoren? Dette er vanligvis ufarlig og gir ofte ingen symptomer. Men for noen fører livmorknuter til ulike problemer og smerter.

Hvordan oppstår egentlig muskelknuter i livmoren? Hvilke behandlinger er aktuelle for de med plager? Kan knutene skade livmoren på noe vis? Og hva med gravide, kan dette påvirke svangerskap og fødsel?

Dagens gjest er Thea Falkenberg Mikkelsen, lege og stipendiat ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun lærer oss alt vi trenger å vite om muskelknuter i livmoren og de ulike formene for behandling. Vi får også høre om den spennende forskningen til Thea. I doktorgradsprosjektet sitt ser hun nemlig på sammenhengen mellom muskelknuter i livmoren og nedsatt fruktbarhet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet allerede at morsmelk er gunstig for barnet, men visste du at amming også er positivt for mors helse?

Amming ser ut til å redusere mors risiko for hjerte-karsykdom og diabetes senere i livet. Men det er også naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden. Vektnedgang kan gi de samme gunstige effektene, og det er derfor uvisst om det er ammingen i seg selv som beskytter mors hjerte.

Dagens gjest forsker på nettopp dette. Maria Fossli er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. I EVA-studien ønsker de å skille effekten av amming og vektnedgang. Hun forteller om det spennende forskningsprosjektet, og lærer oss masse om helseeffekter av amming, kosthold og vektnedgang i ammeperioden.

Les blogginnlegget «Kan amming beskytte mors hjerte?» her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under et svangerskap og ved fødsel kan bekkenbunnen bli svekket. Det kan føre til flere komplikasjoner, blant annet underlivsfremfall og ulike typer lekkasjer. Dette er plager mange kvinner opplever, men ofte synes er vanskelige å snakke om. Hva er årsakene til fremfall og lekkasjer etter fødsel? Når skal man oppsøke legehjelp, og hvilke behandlinger er aktuelle?

Vi har med oss Sissel Hegdahl Oversand, overlege ved gynekologisk avdeling på Ullevål Sykehus. Der jobber hun med ulike typer underlivsfremfall og lekkasjer, og har også en doktorgrad om operasjon av fremfall.

Stine Langlete fikk fremfall etter hun fødte sitt første barn, som ble forløst med tang. Dette varte helt til hun sluttet å amme. Nå er hun gravid for tredje gang, og har hatt et lite tilbakefall i både andre og tredje svangerskap. Vi får høre mer om det og hjelpemidlene hun fikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at ufrivillig barnløshet rammer ca. hvert syvende par? Heldigvis finnes det flere behandlingstilbud. For noen kan det bli aktuelt å bruke egg eller sæd fra donor. Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvem har rett til donorbehandling? Hvordan velges donorene, og hvilke krav stilles til de?

Gynekolog og fertilitetsspesialist Nan Birgitte Oldereid svarer på disse spørsmålene og mer. Hun er forfatter av boken «Hvorfor blir jeg ikke gravid?», og jobber til daglig på Livio, landets eldste klinikk innen IVF og donorbehandling.

Vi får også høre historien til Hege Paulsen. I 2014 forsto hun og samboeren at de trengte hjelp med å få barn. Da startet den 8 år lange reisen i IVF-behandling. Etter mange forsøk i både Norge og utlandet, ble de til slutt foreldre ved hjelp av eggdonasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag snakker vi om blodpropp i svangerskapet, som heldigvis er en sjelden komplikasjon. Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette kan være farlig om man ikke oppdager det i tide, men ved å kjenne symptomene øker sjansen for at man raskt kan starte riktig behandling.

Hvilke symptomer skal man være obs på? Når i svangerskapet er det størst risiko? Påvirker behandlingen barnet eller fødsel?

Vi snakker med den som kan aller mest om svangerskap og blodpropp i Norge, gynekolog og professor Anne Flem Jacobsen. Hun har jobbet som overlege ved Fødeavdelingen på Ullevål sykehus siden 1993, og har en doktorgrad om nettopp blodpropp og svangerskap.

Marie Nordgaard ventet sitt første barn da hun fikk vondt i ryggen og ned låret. Det viste seg å være en blodpropp. Nå venter hun sitt andre barn og må ta blodfortynnende sprøyter hver dag. Hun deler sine erfaringer med oss.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.