Shindo ble i 2024 ordinert som lekmunk i Rinzai Zen ordenen og leder praksis ved Rinzai Zen senter i Oslo. Her er han i dialog med Gunaketu om egne erfaringer med det å være bærekraftig.

På universitet bla han inspirert av Carlos Castaneda på søken etter de store spørsmål. Jobbet som lærer og tok med surfebrett og bil på Vestkysten i California, begynte å henge med urbefolkning og en sjaman som ba Shindo finne sin vei blant sine egne. Da han hørte den kjente buddhisten Alan Watts på radioen fikk han første møte med zen. Musikken tok han til Europa og Norge og Rinzai Zen.

Bærekraft går dypere enn miljøvern. Det handler om en ‘middelvei’ som Buddha snakket om, der man bruker det man trenger men ikke mer. Middelveien handler om å holde ideen om bærekraft med letthet mens man ser dypere inn i handlinger og konsekvenser og handler med ydmykhet. Da Shindo tidligere var ganske militant som aktivist skadet jeg trolig miljøbevegelsen mer enn jeg gagnet den.

Shindo tilnærmer seg nå bærekraft med dharma – Buddhas lære – heller enn miljøvern. Det innebærer den tredelte vei: etikk-meditasjon-visdom (sila-samadhi-pranja). Retretter er effektive måter utforske begjæret som støtter opp om overforbruk. Det er ikke grunnleggende forskjellig enn det var på Buddhas tid men alt går så mye raskere og er så mye større nå. Dette er aktuelt i mitt liv med tenåringer i huset. Det som fungerer er tilstedeværelse. Når jeg er virkelig tilstede ser vi hverandre og hva som er viktig. Vi kan hjelpe folk å finne seg selv og sin relasjon til seg selv, andre og universet. Det kan vi gjøre ved å være i kontakt med oss selv og møte dem med det.

Samtalen går også inn på de som enten velger å bo i kloster og til aktivister som kanskje er utålmodige med hvor sakte endring skjer? Det er viktig å jobbe både med en selv og samfunnet rundt en.

Shindo merker at jo mer han praktiserer dharma jo mer setter han pris på naturen, selv etter å ha jobbet som turleder i Amerikas villmark, i yngre dager. Vi trenger å åpne hjertet for å ta inn verden, og det er lettere i naturen. Da trenger vi å praktisere tålmodighet uten å forvente noe spesielt.

Shindo avslutter med sitt favoritt sitat fra Shunryu Suzuki.

I denne episoden snakker Gunaketu med Eevi Beck fra Dharmagruppa og Drivende Skyer om reisen fra å ville lære å slappe av, til dypere innsikter om det å leve sammen. Hun praktiserer i tradisjonen etter Thich Nhat Hanh

Vi trenger kraft til å bære omsorg for både natur og samfunn - som er forskjellige sider av samme sak - en åpning til tommhetens eller åpenhetens mysterium.

Det viktigste er hva en gjør i hverdagen og holde tak i egen praksis: når jeg går, mediterer, spiser, møtes, spiser og så videre, og reflektere over hvordan alt dette henger sammen.

Eevi har vært kritisk til mye i verden, uten at det har medført verken lykke eller endring. Vi trenger å balansere vår

Dharma, Buddhas lære, har mange fine praksiser for aktivister og andre for å håndtere lidelsen man opplever i en selv og andre, med glede over livet og det som nærer en dypere glede.

Eevi snakker også om egne dilemmaer i sin praksis og avslutter med sitt favoritt sitat.

Den ordinerte buddhisten Gunaketu og musiker Sivert Runhovde introduserer tre perspektiver og praksiser som løsning på klimakrisen: Begjær for oss til å ønske det vi ikke trenger; Motvilje mot endring, frykt og ubehag; Illusjonen om at mer og raskere gjør oss lykkelige.

Med ord og musikk ønsker vi å utforske mekanismene bak menneskeskapt lidelse, og hvordan transformere den. Vi må tåle å gå oss vill, slippe kontrollen og danse med de vanskelige følelsene som kommer med endring. Når vi gjør det oppdager vi også gleden i å være i live.

Arrangementet ble tatt oppp i det vakre Håpets katedral under Arendalsuka 2023.

Teksten til sangen Sivert synger:

Veien tilbake

strekker seg fra

alt jeg forlater

opp imot en

gjengrodd sti

andre har gått forbi

fordi den leder vekk

fra alt det kjente

silketråd i

armer og hender

i et marionetteliv

er frihet en fantasi

fra omvendt perspektiv

å bli til

innebærer å

gå seg vill

kom hjertesår

kom stille håp

kom skam og svik

kom og dans her inni meg

kom vonde år

kom frykt og slit

kom og se meg tråkke feil

jeg tror jeg tør å føle meg i live

jeg tror jeg tør å tåle det

alt slipper til

og danser inn i meg

danser inni meg

ga fra meg kartet

tryggheten forsvant

med kompasset

mørket ble en

iskald dom

ropte men ingen kom

seg inn innpå

skyggen min

å bryte fri

er å våge å

slippe tvilen inn

kom hjertesår

kom stille håp

kom skam og svik

kom og dans her inni meg

kom vonde år

kom frykt og slit

kom og se meg tråkke feil

Gunaketu forteller litt om denne podcasten og de neste fire episodene. Han reflekterer også over det han har lært som prosjektleder for økobuddhister: Økobuddhister er kanskje ikke så interessert i å møte andre økobuddhister - fordi de er opptatt av aktivisme i andre organisasjoner. Derimot trenger de å engasjere med buddhistisk praksis for bedre å praktisere aktivisme. De trenger noe for å roe ned den indre spenningen som oppstår ved å være i kontakt med alt som ikke er bærekraftig, og i strid med ens verdier. De trenger medfølelse, ro og perspektiv. Det er også behov for å integrere de forskjellige delene av meg til 'hel ved'. Buddhister er mange ganger ikke så opptatt av bærekraft. Her kan økobuddhister inspirere til økt engasjement!

Økobuddhisme handler om etikk, meditasjon og visdom. Sagt på en annen måte: ytre og indre forvandling i tråd med virkeligheten som den er. Dette får du høre mer om i påfølgende episoder.