I denne episoden har jeg besøk av Daria Glenter, en russisk/trøndersk dramatiker og teatermenneske, som bruker humor både privat og i tekstene sine. Og sammen med henne, for å se på humor i et mer nerdete og systemisk perspektiv, er Kai Schwind, som forsker og har doktorgrad i humor.
Det er alltid spennende å se hvor samtaler går, og denne gikk også sine egne veier. Vi snakker om humorens funksjon i samfunn under press, hva den gjør og hvorfor vi må le uansett hvor forferdelig vi har det.

Nå har jeg besøk av Lindis Hurum. Hun har reist rundt i katastrofeområder og krigsområder i atten år, og sett situasjoner og møtt mennesker som de færreste av oss får oppleve.
hvordan holder man på menneskelighet og møter hverandre? Det handler mye om å smile, å åpne for godhet, og prøve å behandle mennesker som man vil bli behandlet selv.
Gjennom en samtale om de mørkeste hendelsene og situasjonene viser deg seg at det er mennesker overalt, vi er ganske like på godt og vondt, og med Lindis, om hun er aldri så engasjert, eller sint, så er smilet aldri langt unna.

I Iran finnes det mange former for humoristisk protest, dans, musikk og turbanvipping er eksempler på hvordan folket tar grep om egen virkelighet i et regime der det aller meste av normal livsutfoldelse kan slås ned på.
Kvinner skal ikke synes eller høres, og om de gjør kan de dras for retten av menn som vil utnytte dem. De kan ikke ha høye hæler, farger eller synge.
Men dette hindrer verken kvinner eller menn i å feire livet på egne måter, som når de har gatefest utenfor den iranske ambassaden for å feire helikopterkræsjet som tok livet av presidenten.

Jeg har besøk av Tuva Hennum, som lager scenekunst om dysfunksjonelle familier, pedofili og incest. Hun har med seg humor og glede inn i de mørkeste rom, og tror ikke vi trenger å være fordømmende når vi lager teater som ting som vanligvis er strengt moralsk regulert.

I denne episoden snakker jeg, Tormod Fuglestad, med Vibeke Harper om hvorfor hun trives så utrolig godt i Palestina. Hvordan hun blir møtt av et folk som lever i unntakstilstand men har funnet måter å takle livet, der humor og glede er lett å ty til.

En fin skildring av et folk som så ofte blir beskrevet gjennom krisen de står i, men mennesker er så ofte mye større enn beskrivelsene av dem. Også Palestinere, som Vibeke anbefaler å bli kjent med, gjerne ved å ta en ferietur til Ramallah.

To år inn i krigen i Ukraina, hva har skjedd med humoren underveis? Hva ler de av på scenen, og i bomberommene? Hva slags historier muntrer dem opp nå? Den om kunstnere som er for tynne til å verve seg frivillig, eller den om den ukrainske bestemoren som inviterte russiske styrker på en giftig middag?
Vi snakker med Lisa, en ung ukrainsk komiker og klovn, om hvordan livet har endret seg under krigføringen.

Two years into the war in Ukraine, what has happened with the humour on the way? What do they laugh about, on stage and in the bomb shelters? What kind of stories are cheering them up? The one about the skinny artist who is rejected from the army, or the ukrainian grandmother who invites russian soldiers for a poisonous dinner?
We are talking to Lisa, a young ukrainean comedian and clown, about how life changes during the war.

The conversation is mostly in english, after the intro.

Host: Tormod Fuglestad
Guest: Yelyzaveta Ryzha

Sound tech: Olaf Stangeland

Recorded live at Deichman Tøyen.
Supported by Fritt Ord and Oslo kommune.
Produced and all rights by Skriften på Speilet.

Liveopptak fra Deichman Tøyen.
Tormod Fuglestad i samtale med Rannveig K Andresen og Anders Lindskog. Kan vi finne noen fellesnevnere på folk som blir utsatt for voldtekt, eller er det virkelig helt tilfeldig?

Vi blir ikke ødelagte av å bli utsatt for overgrep, men det er klart vi kan bli skadet.
Rannveig K Andresen på Dixi senter mot voldtekt bruker glede som metode med sine brukere. Alle som er der må le første gangen de kommer, og selv om man ler og har det morsomt blir man tatt alvorlig.

Det er ikke sånn at man kan se på folk hvordan de har det. Følelser kan ligge lagvis, og det å bruke folks oppførsel til å tolke alvoret i hendelser, det er helt feil.