Føler du at det er lettere å tømme hjertet når glasset eller matfatet gjentatte ganger fylles? Synes du det er enklere å gå en stor ring rundt noen som har det vanskelig, enn å slå ring om vedkommende? Hva gjør man når man ikke kommer seg videre grunnet traumer forårsaket av helsevesenet samt privatpersoner? Hvordan har relasjonene dine gjennom livet påvirket og utviklet deg som menneske?

Å produsere denne dokumentariske podkastserien, har vært og er ekstremt mentalt krevende selv om responsen flere ganger har løftet oss opp. For de støttende tilbakemeldingene gir oss nødvendige bekreftelser på at jobben vi nedlegger, har sin visjon når det kommer til det å være et talerør for flere. Intensjonen er jo å gi en fellesskapsfølelse, da det hjelper å vite at man ikke er alene til tross for at man ikke unner andre å ha det vondt.

Mai 2024 fortsetter å forføre folk med varme smil, samt ved å la hete solstråler lekent spille over vinterbleke kropper slik at huden i stedet blir gyllen. Men Kathrine lar seg fremdeles ikke smigre av denne tilstedeværelsen. Tvert imot. For smilene vil aldri nå øynene, og solstrålene forblir ikke i hjertet. De vonde triggerne står i kø, og rusjtrafikken i hodet tar seg opp. Det samme gjør alkoholkonsumet og distansen til resten av verden. Maimånedens klamme hender samt dampende pust, gjør at det søkes ly inne. Alt føles overveldende fordi nesten et hvert gjøremål innbefatter noe som oppleves som en uoverstigelig barriere. Den velfylte ryggsekken kjennes blytung der den konstant gnager mot sår og tynn hud. Skjønt en tom ryggsekk gir hverken fysisk eller psykisk styrke.

Men hvor mye har man egentlig igjen for å ha fylt ryggsekken med nyttige verktøy dersom man underveis får så store slitasjeskader etter å alt for lenge ha båret på for mye, at det ikke lenger er krefter igjen til å ta i bruk verktøyene hvis målstreken en gang blir nådd?

Også nevnt i episoden:

"Ja vi elsker" - hør et spontant mobilopptak i stua vår natt til 17. mai 2024 med vår versjon av nasjonalsangen.

https://youtu.be/Ey1tfc7y7y0?si=yvs3rxLLddM3IM0D

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 12

02:09 Glasset fylles før hjertet tømmes

20:10 Slå ring om, fremfor å gå i ring rundt

30:46 Disharmoniske fortidstraumer

41:23 Såre relasjonsslitasjer

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine & John André Lium-Netland/A-Pro Studio

Når begeret er fullt og energilageret tomt, blir det krevende å opprettholde utgivelsesfrekvensen på disse episodene. Kathrine og John André innser at de må senke kravene til seg selv når strikkene som jevnlig tøyes, mister elastisitet. For selv om det å minske presset går på bekostning av kontinuitet samt den fremdriften de trenger for sin egen del slik at de forhåpentligvis kan komme seg videre, så må helsen ha hovedprioritet.

Å være alene og retningsvill i dystre blindgater, kan oppleves klaustrofobisk. Når også tåken pakker seg til slik at man blir enda mer desorientert, kommer panikken smygende. Derimot så er det å være i samme båt, noe som omhandler fellesskap og føles mindre ensomt. Men når livbåten er så overlesset og tungrodd at den ikke lar seg manøvrere til tross for at man er flere om årene, drives den stadig lenger bort ifra havnen som var målet. For planen var å kaste ankeret der det igjen kunne bli mulig å få fast grunn å stå på. Skjønt det fordrer at kreftene underveis ikke ebbes helt ut, at vinden snur, eller at noen kommer en til unnsetning før livbåten synker. Om bagasjen blir for tung å bære, kan det være fint med litt avlastning for å unngå belastningsskader. Oppbrukt kvote henger gjerne sammen med overlast. Men har du god nok oversikt til å foreta opprydning ved å sortere ut det uhensiktsmessige?

Mai 2024 er raus med varme omfavnelser, men for Kathrine så oppleves disse hete kjærtegnene alt annet enn kjærkomment. Heller kvelende. Å være kvinne med ADHD, byr på mange utfordringer som fortsatt er underkommunisert. En av faktorene er hormoner inkludert syklus som blant annet kan forkludre ADHD-medisinens arbeidsvilkår. Heldigvis øker fokuset og kunnskapen. Men når man i tillegg er blind, så blir dimensjonene på livsutfordringene adskillig større. Parallelt så minsker kompetansen betraktelig hos fagfolk, noe som gjør det enda mer krevende å navigere i alt det som allerede er ekstremt komplekst. Det er mye medisin i sosial omgang samt fysisk aktivitet. Skjønt hva hjelper vel det når kommunale byråkrater legger folks liv i ruiner for å spare penger? I denne episoden forsøkes det som vanlig å gi deg noen perspektiv som forhåpentligvis vil nå dypere enn vannskorpen hvor livbåten har drevet i land. Men er båten forsvarlig fortøyd? Og er havnen den rette? Om svaret er ja, så virker det lovende forutsatt at passasjerene fremdeles er om bord. Massive bølger av fortvilelse grunnet den næringsfattige livsreisen, har mer enn en gang tårnet seg opp og nærmest fortært Kathrine i de frådende vannmassene. For selv om John André ofte har greid å stille stormene, så blir også han nokså maktesløs i sine møter med offentlige etater pluss et rigid helsevesen. Slike instanser kan paradoksalt nok være årsaken til mange mentale forlis. Men kan musikken overdøve mentalt støy, bryte seg gjennom uvær, og redusere antall livshavari?

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 11

02:16 Langt til havs i samme tungrodde båt

22:21 Når svarene finnes i bagasjen

41:44 Desorientert i tettpakket tåke

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine & John André Lium-Netland/A-Pro Studio

Hvilke spørsmål frykter du mest både å få, samt å stille andre? Hva er i så fall årsaken? Kjenner du at det er spørsmål du savner å bli stilt? Er du den som haster av gårde uten å se deg tilbake? Eller ser du størst verdi i å kunne stoppe opp og ikke flykte ifra følelsene som uansett vil innhente deg på et tidspunkt? Hvordan kan det ha seg at enkelte mennesker får høydeskrekk når de står på det nederste trinnet i en gardintrapp, parallelt som de higer etter å nå det øverste trinnet på karrierestigen?

En slukøret vinter innser motvillig at slaget er tapt for denne gang, så omsider får våren 2024 anledning til å vekke naturen til live. Dette ville sannsynligvis også hatt en livgivende effekt på Kathrine og John André dersom det var mulig å vekke bestemte mennesker ifra den tunge vinterdvalen, slik at de sammen kunne ha sådd nye frø og fylt de uttørkede næringskildene. Nok en høytid har stillferdig passert i usynlighetskappe. Det blir derfor hverken nødvendig å tenke på blodsukkeret grunnet velfylte påskeegg, eller behov for å rydde bort gule påskekyllinger. Men det er like greit. For når toner utvikles til ord, tennes ilden igjen. Og den ilden varmer mer enn den brennende påskesolen som reflekterer den forurensede snøen på høyfjellet. Det blir viktigere å utnytte den musikalske flammens levetid, enn å løse påskenøtter. Skjønt underlaget er sviktende, for en helårsdepresjon kan ikke fikses med en sydentur slik eksempelvis en vinterdepresjon ofte kan. Dessuten forutsetter blant annet en sydentur for Kathrine og John André, at kommunale byråkrater ikke lar penger gå foran menneskers rett til selvstendighet i hverdagen. Dette inkluderer fysisk utfoldelse samt en grunnleggende livskvalitet hvor ferieturer bare er noe av alt det de fleste tar forgitt i eget liv. Livsstien blir stadig mer gjengrodd. Alternative livsruter fordrer altså tilrettelegging fra andre, pluss tilgang til kart og kompass som man faktisk kan benytte. Alt har sin pris, og gale valg kan koste en dyrt. Tid som har gått, kommer ikke tilbake. Forsakelser kan være brutale, for en hver prioritering har en konsekvens. Materialistiske investeringer gir gjerne dårlig avkastning sammenlignet med de relasjonelle. Men hvordan kan sikkerhetssluser bli livstruende?

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 10

02:04 Spørsmålene som aldri stilles

21:21 En lang reise i kupert terreng

33:54 Sviktende underlag

48:52 Livstruende sikkerhetssluser

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine & John André Lium-Netland/A-Pro Studio