Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk?

Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken.

Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok.

Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi?

Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.

Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor?

Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut?

Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?