Hvordan finner flått byttet sitt og hvordan kan vi unngå å bli «angrepet» av dette blodsugende vesenet på tur i skog og mark?

Flått er et kryp de fleste av oss ikke ønsker å få på verken egen kropp eller til hus- eller kjæledyr. Flåtten er rett og slett et litt ekkelt kryp, som også kan spre sykdom. I denne episoden har vi fått med oss Hanne Kloster, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, der hun forsker på flått og flåttbårne sykdommer.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

– Jeg tror ikke den har noen spesiell funksjon annet enn å bidra til å spre bakterier og virus videre, sier Kloster, som er usikker på om det hadde gått utover noen om flåtten plutselig forsvant helt – om vi ser bort fra at den sprer bakterier og virus.

Har det blitt mer flått de senere årene?

– Ja, det har blitt mer flått. Flere har også blitt mer bevist på flåtten og flåttbårne sykdommer. Et varmere klima er til flåttens fordel. Skogsflåtten trenger for eksempel fem varmegrader eller mer for å være aktiv, sier flåttforskeren. Hun peker også på at gjengroingen også skaper bedre forhold for flåtten. Flåtten trives også godt i områder med mye hjortedyr, så det er flere faktorer som teller til flåttens fordel.

– Ja, den klarer faktisk å overleve ned til 20 minusgrader. På vinteren legger den seg på skogsbunnen. I tillegg har den noen egne teknikker for å overleve vinteren.

Hva med den fryktete «jaktflåtten»?

– Ja, den er jo funnet i Norge, men den har ikke klart å etablere seg og overleve i Norge enn så lenge. Den må ha en mye høyere temperatur for å overleve.

I denne episoden får du høre mer om hvordan flåtten finner byttet sitt, om ulike flåttyper som museflått og fugleflått, flåttmiddel og vi snakker selvsagt om borreliabakterien og borreliose.

HØR OGSÅ: Myggen - liten, men smart - med Sondre Dahle

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Villmarksliv har igjen kåret Norges beste ørretsluk.

Norges beste ørretsluk er igjen kåret i regi av Villmarksliv og vårt testpanel, som består av drøyt 20 ivrige testfiskere. Tema i årets test er «nyheter». I denne sammenheng betyr «nyheter» både faktiske nyheter og sluker vi tidligere ikke har testet.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

Totalt er det 16 ulike sluker som har blitt testet i årets test. Selve testfiskingen ble gjennomført i 2023 sesongen. Selve testen gjøre av et panel bestående av over 30 ivrige sportsfiskere. Totalt fikk vi tilbake godkjent resultat fra 22 testfiskere. Testfiskerne noterer antall napp, antall ørret over/under 500 gram og antall andre arter.

Det ligger flere tusen kast bak hver sluk, men til tross for dette var det i år svært tett i toppen. I denne episoden får du høre Dag Kjelsaas vurdering av slukene som har deltatt i testen – og du får også med noen gode tips på veien.

Er du abonnent på Villmarksliv kan du lese testen på Flipp gratis – alle andre kan kjøpe tilgang til testen på Flipp.no.

HØR OGSÅ: Norges beste spinner - stor test av spinnere

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at myggen kan puste med rumpa i en tidlig fase av livet? Eller at du må bli stukket minst 180.000 ganger dersom du skal miste en liter blod? Dette og mye mer for du høre om i denne episoden som handler om mygg.

– Det vi i dagligtale kaller mygg, altså mygg med sugesnabel, finnes det 38 ulike arter i Norge, forteller myggforsker Sondre Dahle er overingeniør i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Man antar likevel at det kan finnes arter man ikke har oppdaget – og nye arter er på vei.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

– Tigermyggen er på vei nordover. Det er blitt vanlig i Berlin og det ble i fjor gjort funn sør i Sverige, selv om den trolig ikke er etablert, så er dette en art som er skikkelig uønsket i Norge, forteller Dahle. Den viktigste grunnen til at den er uønsket, er at tigermyggen kan spre tropiske sykdommer.

– I Norge har vi ingen mygg som er spesialtilpasset på å få på mennesker. I tropene finnes det noen arter som foretrekker mennesker framfor andre pattedyr, forteller myggforskeren.

Kan man få sykdom av myggstikk i Norge?

– Ja, man kan få harepest. Noe som kalles bærplukkersyken, eller o-løpersyken som den heter i Sverige, kan man få om en mygg først stikker en fugl for deretter å stikke et menneske. I 1988 var det 30–40 personer på Rjukan som fikk denne sykdommen, forteller Dahle. Bærplukkersyken arter seg med litt feber, stive ledd og hodepine.

CO₂ fra lufte vi puster ut og bevegelser tiltrekker myggen. En mygg kan se skille i CO₂-konsentrasjonen i lufta på 0,01 %. Dette bruker den for å navigere seg mot et mål. Plages du av en surrende mygg om natta og slår på lyset for å ta den, kan du være sikker på at myggen er borte. Dette er en strategi fra myggens side for å overleve. Myggen er også frekk ok til å suge blod av fuglen som lever av å spise nettopp mygg.

I denne episoden får du også høre litt mer om hva som kan være årsaken til at myggen i større grad stikker noen enn andre, og hvordan myggens livssyklus ser ut. Takk for at du lytter!

HØR OGSÅ: 17 myter om myggen

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.