Hvordan finner flått byttet sitt og hvordan kan vi unngå å bli «angrepet» av dette blodsugende vesenet på tur i skog og mark?

Flått er et kryp de fleste av oss ikke ønsker å få på verken egen kropp eller til hus- eller kjæledyr. Flåtten er rett og slett et litt ekkelt kryp, som også kan spre sykdom. I denne episoden har vi fått med oss Hanne Kloster, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, der hun forsker på flått og flåttbårne sykdommer.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

– Jeg tror ikke den har noen spesiell funksjon annet enn å bidra til å spre bakterier og virus videre, sier Kloster, som er usikker på om det hadde gått utover noen om flåtten plutselig forsvant helt – om vi ser bort fra at den sprer bakterier og virus.

Har det blitt mer flått de senere årene?

– Ja, det har blitt mer flått. Flere har også blitt mer bevist på flåtten og flåttbårne sykdommer. Et varmere klima er til flåttens fordel. Skogsflåtten trenger for eksempel fem varmegrader eller mer for å være aktiv, sier flåttforskeren. Hun peker også på at gjengroingen også skaper bedre forhold for flåtten. Flåtten trives også godt i områder med mye hjortedyr, så det er flere faktorer som teller til flåttens fordel.

– Ja, den klarer faktisk å overleve ned til 20 minusgrader. På vinteren legger den seg på skogsbunnen. I tillegg har den noen egne teknikker for å overleve vinteren.

Hva med den fryktete «jaktflåtten»?

– Ja, den er jo funnet i Norge, men den har ikke klart å etablere seg og overleve i Norge enn så lenge. Den må ha en mye høyere temperatur for å overleve.

I denne episoden får du høre mer om hvordan flåtten finner byttet sitt, om ulike flåttyper som museflått og fugleflått, flåttmiddel og vi snakker selvsagt om borreliabakterien og borreliose.

HØR OGSÅ: Myggen - liten, men smart - med Sondre Dahle

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Villmarksliv har igjen kåret Norges beste ørretsluk.

Norges beste ørretsluk er igjen kåret i regi av Villmarksliv og vårt testpanel, som består av drøyt 20 ivrige testfiskere. Tema i årets test er «nyheter». I denne sammenheng betyr «nyheter» både faktiske nyheter og sluker vi tidligere ikke har testet.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

Totalt er det 16 ulike sluker som har blitt testet i årets test. Selve testfiskingen ble gjennomført i 2023 sesongen. Selve testen gjøre av et panel bestående av over 30 ivrige sportsfiskere. Totalt fikk vi tilbake godkjent resultat fra 22 testfiskere. Testfiskerne noterer antall napp, antall ørret over/under 500 gram og antall andre arter.

Det ligger flere tusen kast bak hver sluk, men til tross for dette var det i år svært tett i toppen. I denne episoden får du høre Dag Kjelsaas vurdering av slukene som har deltatt i testen – og du får også med noen gode tips på veien.

Er du abonnent på Villmarksliv kan du lese testen på Flipp gratis – alle andre kan kjøpe tilgang til testen på Flipp.no.

HØR OGSÅ: Norges beste spinner - stor test av spinnere

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at myggen kan puste med rumpa i en tidlig fase av livet? Eller at du må bli stukket minst 180.000 ganger dersom du skal miste en liter blod? Dette og mye mer for du høre om i denne episoden som handler om mygg.

– Det vi i dagligtale kaller mygg, altså mygg med sugesnabel, finnes det 38 ulike arter i Norge, forteller myggforsker Sondre Dahle er overingeniør i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Man antar likevel at det kan finnes arter man ikke har oppdaget – og nye arter er på vei.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

– Tigermyggen er på vei nordover. Det er blitt vanlig i Berlin og det ble i fjor gjort funn sør i Sverige, selv om den trolig ikke er etablert, så er dette en art som er skikkelig uønsket i Norge, forteller Dahle. Den viktigste grunnen til at den er uønsket, er at tigermyggen kan spre tropiske sykdommer.

– I Norge har vi ingen mygg som er spesialtilpasset på å få på mennesker. I tropene finnes det noen arter som foretrekker mennesker framfor andre pattedyr, forteller myggforskeren.

Kan man få sykdom av myggstikk i Norge?

– Ja, man kan få harepest. Noe som kalles bærplukkersyken, eller o-løpersyken som den heter i Sverige, kan man få om en mygg først stikker en fugl for deretter å stikke et menneske. I 1988 var det 30–40 personer på Rjukan som fikk denne sykdommen, forteller Dahle. Bærplukkersyken arter seg med litt feber, stive ledd og hodepine.

CO₂ fra lufte vi puster ut og bevegelser tiltrekker myggen. En mygg kan se skille i CO₂-konsentrasjonen i lufta på 0,01 %. Dette bruker den for å navigere seg mot et mål. Plages du av en surrende mygg om natta og slår på lyset for å ta den, kan du være sikker på at myggen er borte. Dette er en strategi fra myggens side for å overleve. Myggen er også frekk ok til å suge blod av fuglen som lever av å spise nettopp mygg.

I denne episoden får du også høre litt mer om hva som kan være årsaken til at myggen i større grad stikker noen enn andre, og hvordan myggens livssyklus ser ut. Takk for at du lytter!

HØR OGSÅ: 17 myter om myggen

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ryggsekken har en tendens til å bli full og tung når man pakker for langtur. I denne episoden har vi besøk av turentusiast Lars Eriksen, som har utviklet sitt eget pakkesystem som både er praktisk i bruk og som sparer vekt.

Det er en kunst å pakke ryggsekken for langtur. Balansekunsten er å finne nivået for utstyr, klær, drikke og mat, uten at sekken blir for tung.

• Spotify
• Podkaster for iPhone

Kjernen i det geniale pakkesystemet for ryggsekk er en serie pakkposer. Disse pakkposene er laget for å fyll ryggsekken på en effektiv måte. På selve turen viser også pakkposene sin praktiske verdi. Følger du systemet gjesten vår, Lars Eriksen, har utviklet, vet du også alltid hvor du har tingene dine. Hver pakkpose har nemlig en bestemt rolle å spille.

Turmat er på krevd på en langtur, selv om man også kan planlegge for å spe på med noe fiske underveis. Også her har dagens gjest prøvd seg fram til løsninger som kombinerer lav vekt, godt med energi – og som smaker bra. Har du for eksempel hørt om frysetørket egg?

Takk for at du lytter!

HØR OGSÅ: Slik unngår du konflikt og krangling på tur

Lev livet villere!

Følg oss gjerne på Facebook!

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 2020 har droner reddet hundrevis av rådyrkje i Indre Østfold. Møt vilt og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold som har jobbet med å berge rådyr fra bondens slåmaskin.

Droner med termiske kamera har siden 2020 reddet hundrevis av rådyrkje fra å bli drept eller skadet av bondens slåmaskin. Strategien med å plassere rådyrkillingen i en åker, ei eng eller i et hogstfelt med høy vegetasjon har vært en nyttig strategi mot rovdyr, men fungerer dårlig mot bondens traktor og slåmaskiner. For bonden er det en ubehagelig opplevelse å kanskje drepe eller skade en rådyrkilling, men det kan også føre til tap av avling.

• Spotify
• Podkaster for iPhone
• Nye episoder hver uke på Podkasten Villmarksliv

Det er utviklingen av moderne droner med termiske kamera som gjør at man i dag relativt effektivt kan finne og flytte rådyrkje ut av åkeren før bonden starter dagens arbeidsøkt. I denne episoden forklarer Svae hva de har lært og hvordan de håndterer de små rådyrkillingene mens bonden arbeider på enga.

Det er ikke bare bonden som er fornøyd med ordningen. Lokale jegere er også fornøyd, siden flere rådyr overlever. Dyrevelferd og matsikkerhet som er de viktigste grunnene til å fjerne rådyra fra å bli drept eller skadet.

HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager

Lev livet villere!

Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet troféjakt er kanskje umulig å redde. Det forbindes ofte med døde elefanter, sjiraffer og neshorn. I denne episoden får du høre mer om hva troféjakt er, hva folk tror det er og ikke minst hva troféjakt kan bidra med i lokalsamfunn rundt omkring i verden.

Gjest i studio er Jørn Bakken. Han jobber til daglig hos Blaser Norge, men stiller i Podkasten Villmarksliv som jeger og privatperson.

Veldig ofte deles dette med å jakte inn i to hovedkategorier, men er enten troféjeger eller kjøttjeger. Hva regner du deg selv som?

Jeg har problemer å definere meg inn i noe som jeg ikke klarer å definere eller der vi er uenige om definisjonen. Dersom jeg må velge, så må jeg si at det ikke er kjøttet som er i fokus hos meg, men opplevelsene og minnene. SÅ da må jeg velge trofé. Jeg har aldri sett meg som troféjeger, men som jeger. Det er jakta som er viktig for meg. For meg er det liten forskjell på å jakte elg og det å dra til et eksotisk sted å jakte, men der kjøttet ikke havner i min fryser, sier Bakken.

Bildet av troféjakt mange har, er nedskutte elefanter og sjiraffer, så ordet trofé er så negativt ladet og trolig vanskelig eller umulig å redde. Bakken mener likevel at bildet av det mange kaller troféjakt er langt mer nyansert.

– Norge er det stedet jeg jakter der vi tar dårligst vare på ressursene. På alle steder der jeg har jaktet i utlandet, så blir alt tatt vare på; magesekk, nyrer, skinn, bein – ja, alt. Hvor mange norske jegere tar vare på magesekken? spør Bakken.

Flere steder er den såkalte troféjakta viktig i den lokale økonomien, men også i forvaltningen av artene det jaktes på. Har et dyr en høy verdi, så vil man ta vare på både habitatet og sørge for en bærekraftig utvikling av arten. På den måten kan troféjakt bidra til at store, ville områder også eksisterer i framtiden. Denne og flere episoder hører du i Podkasten Villmarksliv.

Takk for at du lytter!

HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager

Lev livet villere!

Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker vi om villrein og viktigheten av viltforvaltning. Gjest i studio er Per Aksel Knudsen.

Villrein, viltforvaltning og litt historie er tema i dagens episode. Per Aksel Knudsen har vært engasjert i forvaltningen av villreinen vår i en årrekke, og i 1997 mottok han også Norges Jeger- og Fiskerforbunds viltstellpris.

• Spotify
• Podkaster for iPhone
• Flere episoder fra Podkasten Villmarksliv

Forstyrrelser av villreinen er et viktig tema, som opptar Per Aksel Knudsen. – Kommunene har et stort ansvar for arealplanlegging, sier han. Spesielt hyttebygging og utbygging av løypenett kan påvirke villreinens livsmiljø.

– Ingen ønsker å ødelegge for dyrelivet, så informasjon og kunnskap er viktig, sier Knudsen.

Historien om villreinen er også historien om Norge. Per Aksel Knudsen forteller også historier om hvordan den engelske overklassen så på norske fjell om eksotiske, og gjerne jaktet villrein i tillegg til å fiske laks.

Per Aksel Knudsen er betinget optimist på villreinens vegne. Han ser på det som positivt at det er opprettet nasjonale villreinområder, men at vi likevel trenger et strengere lovverk enn i dag og at forvaltning av utmark må tuftes på biologisk kunnskap og ikke økonomi.

I løpet av episoden er vi også innom skrantesyke, situasjonen i Nordfjella og mange ulike problemstillinger mellom økonomi og natur.

HØR OGSÅ: Sporløs ferdsel med Inger Krempig

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konflikt og krangel er noe som kan oppstå i ethvert turfølge, jaktlag eller fiskegjeng. Årsakene til misnøye kan være mange, men i denne episoden får du nyttige tips og råd for å forebygge misnøye, konflikter og krangler.

Årsakene til det man ofte kaller for «koiekrangler» kan være mange. Misunnelse, ulike forventninger, ulik innsats og sleivete kommentarer kan være grobunn for sur turstemning.

I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas om egne erfaringer – og deler tips og råd for både hvordan man kan unngå de klassiske koiekranglene. Noen forventer kanskje en rangel på koia, mens andre vil sove for å stå tidlig opp for å fiske eller jakte?

De kommer også med tips til hva man kan gjøre for å øke samholdet i en gruppe og hva man bør tenke over og avklare før man drar på tur: Hvem skal ha geviret på kronhjorten? Hvordan fordele utbyttet fra laksefiske? Skal den som får 20 laks beholde alle selv eller bør vedkommende dele med resten av turfølget?

HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager

Lev livet villere!

Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.